Isolert fjøs med møkkakjeller

Nytt isolert fjøs med møkkakjeller ble tatt i bruk i desember 2021. Hans Kristian sier at det er dyrere å bygge enn et tallefjøs, men legger til at de sparer tidkrevende innsamling av tørr halm som i perioder kan være krevende å få tak i. De har lagt vekt på å bruke tre i byggene. – Det gir penere bygg som er lettere å rette opp og vedlikeholde hvis noe skulle skje, i tillegg til at det er mer klimavennlig, forteller Hans Kristian. Det nye fjøset er på totalt 960 kvadratmeter og kostet rundt sju millioner kroner pluss moms. Det kom godt med at Innovasjon Norge gir tilskudd til bygging av driftsbygninger i tre og at Lunner Almenning yter bruksrettytelser.

Fjøset har fanghekker og kalvegjømme. Fanghekker er et viktig HMS-hjelpemiddel som gjør at dyr kan festes og gjøre det trygt å gå inn i bingen. Kalvegjømme er etablert i hodeenden langs rekken av liggebåser. Det gjør at kalvene kan ligge ved hodet til mor og hindrer at hun legger seg på kalven.

Stoler på oksen

- Vi legger vekt på friske og trivelige dyr som gir bra tilvekst og høy slaktevekt. Det startet med Charolais. Etter hvert ble Simmental krysset inn. Det er en tung rase som er bra på mjølk. Nå er de fleste dyrene en 50/50 blanding av de to rasene. Vi bruker ikke semin og plukker ut okser som passer for oss. Vi stoler på oksen og følger ellers godt med, sier de to.

De har tre okser; en Charolais, en Simmental og en Angus. Angusoksen brukes på førstegangskalvere for å lette kalvingene. Avkom etter disse kvigene blir fôret opp til slakt og inngår ikke i livdyrflokken. Charolaisoksen brukes til rene charolaismordyr, og andre voksne blandingskyr. Simmentaloksen benyttes til kyr av ulik blanding. Det kan være både Simmental, Charolais, Limousin og Hereford i disse dyrene som et resultat av ulike livdyrkjøp i oppbyggingsfasen. De bruker eldre okser som i større grad fordeler sin sæd på flere mordyr enn ungstutene. Om paringen er vellykket viser seg i løpet av 3-4 uker.

Dyrene får i hovedsak grovfôr. Etter avvenning får oksene fire kilo kraftfôr per dyr og dag, mens kvigene får 1,5-2 kilo per dag og dyr. Mordyrene får lite og ingenting av kraftfôr før kalving. Etter kalving får de 1,5-2 kilo per dyr og dag. Tilveksten er på rundt 1 300 gram per dag fra fødsel til slakt.

Bruker telespor og monil

Dyrene går på utmarksbeite iLunner allmenning fra begynnelsen av juni til midten av september. Telespor brukes for å spore dyra. Det er jernbanetrasé, skogsbilveier og sykkeltraséer i beiteområdene i tillegg til områder med dårlige eller manglende gjerder som skaper utfordringer og der digital gjerdeteknologi kommer godt med.

De har derfor tatt i bruk det datastyrte gjerdesystemet Monil som et prøveprosjekt, for å styre dyrene unna de mest utsatte områdene. Dyrene beiter i et populært utmarksområde og det er ikke til å unngå at det blir møter mellom folk og dyr.

De to påpeker at det er viktig å være aktsom når du nærmer deg dyra. Det skal være plass til både folk og fe i skauen. Hunder må holdes i bånd. Det er for eksempel ikke lurt å ta med seg en hund gjennom en flokk med dyr. Da vil dyrene kunne reagere på en lite forutsigbar måte. Dyrene sankes fra utmarksbeite ved at Eldrid og Hans Kristian oppsøker dyrene der de er og går sammen med de gjennom marka fra steder som Hakkloa eller Sandungen og hjem. Marsjen kan være på opptil 20 kilometer og fordeles på en ettermiddag og en formiddag. Etter utmarksbeitet går dyrene på innmarksbeite fram til utgangen av oktober - avhengig av været. Så er det inn i det nye fjøset.

Konvensjonell drift

Jorda drives konvensjonell der det dyrkes gras med ulike engblandinger som inneholder mye kløver og med innslag av korn. Enga pløyes og fornyes hvert 4.-6. år. De er med på prosjektet «Redd rådyrkalven» som driftes av Lunner Jeger- og Fiskeforening. Det går ut på å bruke droner med varmesøkende kamera for å unngå å kjøre på rådyr i slåttonna.

Gårdsdrift og maskindrift gir synergi

Økonomisk melder de to at det økonomisk går rundt med god støtte av maskindriftfirmaet som drives av Hans Kristian og broren. Firmaet tar oppdrag innen snøbrøyting, graving og mere til. Hans Kristian sier at det er en synergi mellom maskindriften og gårdsdriften ved at maskinene i stor grad kan brukes til begge.

I den grad de to har fritid så går den blant annet til familieliv, deltakelse i bondelag, beitelag og fjøsbesøk hos andre bønder. Det gir ideer til egen drift. De er også involvert i utarbeidelse av beitebruksplan. Den er mest for dem som ikke er i næringa og peker på utfordringer og behov for tiltak for at hytteutbygging, veibygging og elgjakt skal fungere sammen med beitende dyr. Beitebruksplanen skal knyttes opp til kommuneplanen.